Gratulerer med dagen

 

I anledning dagen legger jeg ut en tekst jeg skrev til deg for noen år siden:

Til Pappa!

Jeg liker å skrive ting, og siden du har bursdag tenkte jeg at jeg kunne skrive noe til deg. Du sa du kunne ønske noen hadde skrevet noe som det om epletrærne om deg. Det kan umulig være så vanskelig tenkte jeg, og siden jeg sitter her og det passer seg sånn så skal jeg altså prøve å skrive noe om deg...

Du vet, det er en vakker ting i seg selv å være en god pappa. Familierelasjoner kanskje er noe av det viktigste i et menneskes liv. Det beste en har når det er godt og det verste når det er vondt. Det er vanskelig dog, å peke på det, å definere verdien, betydningen, vanskelig å si så mye har det vi har betydd, så mye har det lært meg, så mye har det formet meg.

For meg kan du aldri være bare deg. For meg er du ikke Ragnar, selv om jeg kjenner han og litt. Selv om jeg også kjenner organisten, kjemiingeniøren, Mr Thollefsen, han som noen studerte sammen med for mange år siden. Men likevel, for meg vil du alltid være en del av oss uløselig knytta til familien, til oss, til mamma, til oppgaven det er å være pappa.

Ja ja..

jeg vet ikke om dette ble så fint, men det ble i alle fall. Litt klisje blir det alltid, men litt moro er det likevel, å prøve å gå inn i noe man tenker eller opplever å prøve å beskrive det. du vet at jeg liker det, og jeg tipper at jeg har arvet det fra deg. Kanskje litt fra mor og forresten, og kanskje mamma og. Eller kanskje er jeg bare meg. Bortsett fra at jeg ikke tror på det. At noen er bare seg. Det passer å si det her jeg sitter, i Asia, i kollektivismens, familiens og relasjonenes del av verden. Så er ikke jeg heller bare meg, bare Monika, jeg er også uløselig knytta til dere, jeg forklarer meg blant annet ut ifra våre felles erfaringer, vårt forhold. Akkurat som du alltid vil være pappa, så vil nok jeg alltid være datter. Men dette fanger oss ikke tror jeg, det forklarer oss, det gir oss flere dimensjoner, det gir oss verdi. Men det fanger oss ikke. Binder oss ikke. Kanskje ligger den gode familierelasjonens styrke her, i skjæringspunktet mellom fellesskap og egenart. Kanskje? Hva tror du?

Gratulerer med dagen, jeg ringer deg i morgen!