fredag 21. januar 2011

Politisk analyse

Før jeg kom til Madagaskar hadde jeg tenkt at jeg kunne blogge om den politiske situasjonen. Et land i krise sett fra innsiden. Samtaler med de som føler situasjone på kroppen kunne gjenfortelles. osv osv. 
Det ble med tanken.

Språk og tilgang på nyheter var en ting som gjorde saken vanskelig.
Men min egen evne til å legge det hele fram på en saklig måte har kanskje vært hovedgrunnen. Jeg har ikke funnet ordentlige ord.
Jeg har ikke forstått.
Hjemme i juleferien snakket jeg med noen som stilte spørsmålet om diktatorregime. Jeg trakk litt på det. "Det er vel ikke det vi ser, det er mer.."
"Hvilken side av det politiske landskapet tilhører den nåværende regjeringen?" Spurte noen andre. Tja. Side.

denne artikkelen i Bistandsaktuelt refereres det til noen som har gjort en analyse.
 Den er enkel.
Det er iallefall ikke bare jeg som sliter med en seriøs fremstilling.
Det kunne vært en trøst. 
Men det er bare trist.  

  Kokoshue

tirsdag 18. januar 2011

Let's talk about love

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
løfter høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd
Stein Mehren





Samtale mellom niese og tante ute i snøen mens den ene bærer den andre opp en bakke.
Niese: Du kan bære meg tante.
Tante: Ja, det kan jeg.
Niese: Det er fordi du er så veldig glad i meg.
Tante: Ja, jeg er veldig glad i deg.



Livet er fullt av små kjærlighetsuttrykk tenker jeg i dag.
Små ting som gjør livet fint.
Ester som kommer innom.
Gode kolleger.
En skravlekveld i Antsirabe.
En nevø som vil vise fram et hull etter en tann som er mistet.
Pål.
Å gå i gatene å se på menneskene som lever livene sine.
En gammel kone som følger sin mann forsiktig over gata.

Og så jobben min.
Det nye prosjektdokumentet til ProVert.
Stappa fullt av mennesker som vil hjelpe hverandre.
Noen vil gir tid.
Arbeidskrefter.
Det blir gitt penger.
Vi diskuterer hva vi tror er behovet. Forteller hverandre hva vi tror vil hjelpe.
Vi lager planer og strategier.
De er basert på bekymringer og omsorg.
Vi prøver å løfte.
Og vi blir løftet.

Verden er på ingen måte et perfekt sted.
Men man kan finne godhet på de fleste kanter.
Dessuten er det regntid og ris og mais gjør landskapet grønt.
Det er også kjærlighet.


Posted by Picasa

søndag 16. januar 2011

O regn fra det høye

Det finnes dager da regner bare øser ned i så store mengder at hele verden stopper opp og man bare må gå ut og ta et bilde.

Det er fine dager.

I dag stopper jeg ikke opp, men jeg legger ved et bilde fra en dag da jeg gjorde det. Deilige dager i Fandriana da regnet gjorde røde veier til røde bekker og mennesker og dyr fikk holde seg hjemme.

IMG_0082

Jeg har hatt sånne dager i Mexico også. Dager da veien mellom A og B i en liten periode er stengt og politimenn står og vokter at ingen passerer veien som har blitt til en elv med sterk strøm.

Dager da jeg og en helt ny venn kliss våte måtte søke ly under et bittelite tak mens tordenbrakene fikk bilalarmene til å ule. Troperegnet skaper unntakstilstand og der jeg stod kald og våt og ung (noe jeg jo fortsatt er) mens min nye venn tørket maskara som rant nedover kinnene mine fikk jeg reiseminner for livet.

Manda la lluvia con un rosio de tu amor..
(jeg sliter vist litt med spansk rettskrivning, men jeg har blitt bedre på gassisk..)

Takk

Det er mye som skulle vært skrevet i det nye året. En god jul hilsen til eventuelle lesere, ønsker om godt nytt år, en liten 2010 kavalkade kunne vært på sin plass, dessuten har jeg for første gang på lenge nyttårsforsetter. Gode forsetter. Jeg kunne absolutt delt de med andre.

Men denne bloggen har endt opp med å bli et sted for sporadiske innlegg av varierende kvalitet, og den er i liten grad i stand til å følge det store hendelsene i mitt liv. Jeg fikk f.eks kjærste sommeren 2010, men det har aldri blitt publisert. Og for ikke lenge siden var jeg hjemme på juleferie, en luksus mine NMS-forgjengere bare kunne drømme om. Hjemreise etter kun 3 måneders arbeid. Ja, sånn har verden blitt.

Som dere nok forstår så er det mange innlegg som kunne vært skrevet. Men veldig lenge har jeg tenkt at jeg skulle skrive dette. En hyllest, med lykkeønskninger, til min “du er mitt alt i livet” fra i fjor. For det var hun faktisk; kollega, reisekamerat, korrekturleser, kokk, diskusjonspartner, samboer, assistentlærer/hovedlærer, lystenner (både i faktisk og overført betydning), motspiller (som alltid vant), utlåner av bøker og annet praktisk utstyr (særlig på reiser), filmfremviser, sitte-på-vasken-og-skravle-venn, gartnerassistent og hovedansvarlig for dyreholdet (selm om det riktignok ikke var våre dyr).

Det var rett og slett ikke mye jeg gjorde alene i fjor, ikke en gang å rydde skadedyr av veien trengte jeg (jeg måtte riktignok slå dem, men der sluttet også min oppgave, rydde de bort gjorde hun). Det var bare en gang når kjøkkenet var innvadert av en stakkarslig liten møll høyt oppe med lyskrona at hun lukket døra og gikk.  

Ja jeg ble litt lei av henne. Jeg gikk turer for meg selv der jeg tenkte Gud hvordan skal dette gå. Jeg gav pent uttrykk for at jeg iblant kunne tenke meg litt mer alenetid. Og Gud vet, at hadde hun ikke vært som hun var så hadde det aldri gått bra, for hun trakk seg pent unna når jeg trengte det og stilte likevel opp når jeg hadde behov for det. Like blid.

Det er ikke til å legge skjule på at det hele var en underlig liten konstellasjon. To ikke så unge, litt sære enslige damer i et hus langt inne på det gassiske høytliggende bondeland. Ute av stand til å kommunisere stort med andre enn en og annen utvalgt kollega med særlige kunnskaper innen internasjonale og nordeuropeiske språk.

Men nå, nå savner jeg henne. Når saker skal skrives eller fremgangsmåter diskuteres. Eller bare når tid skal slås i hjel. Hvor ble det av hun som skal ha så mye rart i kaffen? Hun som tiltrekker seg alle loppene? Hun som alltid er klar for en dans?

Nå har hun reist til andre marker. Til andre eventyr og andre kolleger. Ja, tilogmed andre samboere og andre motspillere. Men når Gud vil så møtes vi nok igjen. 

Lykke til!