onsdag 21. september 2011

Dette er også Madagaskar


Helmet vanga (Jeg tar det på engelsk, side jeg er litt dårlig på norske fuglenavn). Denne fuglen er vistnok veldig sjelden. Finnes bare på nordøst kysten av Madagaskar. Tenk at vi har sett den.


Humpback whale. Finnes også på Madagaskars østkyst. Vi så de både titt og ofte, til stor glede for undertegnede.


Leaf tailed gekko. Denne kamaeraten ligger klistret inntil treet og er nesten umulig å se på dagtid. Men om natta stikker frem som en spion.


Verdens minste kamelon.
Det er mye rart turistene flyr rundt med lommelykt i skogen nattestid for å se. Men disse kan kan man finne om dagen også. Lett å se se er det uansett aldri. Kanskje det er derfor man må ha med seg guide.
Posted by Picasa

tirsdag 20. september 2011

Tana Tana

Fantastiske Tana! Mangfoldige Tana!
Det aner meg at mange av dere som leser denne bloggen ikke vet så mye om Tana. For jeg var mye flinkere til å fortelle om Fandriana. Jeg var mye flinkere til å fortelle om alle de muskuløse mennene jeg traff på Taxi-broussen og alle de merkelige samtalene jeg hadde på mitt på den tiden ganske enkle gassisk (nå er jeg selvsagt flytende). Rismarkene og kuene. Markedene og dagene.

Men om Tana, hva har jeg egentlig fortalt om Tana? Hva vet dere om alle menneskene jeg møter på vei til kontoret på Andohalo? Aviselgeren som mangler to fortenner og som smiler så fantastisk fra andre sida av gata. Avisselgerne som vet at jeg iblant kjøper engelske aviser, aldri franske. Avisselgerne som får deg til å føle deg sett og lagt merke til. Avisselgere som kan hilse så høflig og hyggelig på utlendinger at dagen blir lysere selv om klokka bare er halv åtte og det eneste menneske du har snakket med sålangt er en avisselger. Kan dere se for dere alt man kan få kjøpt på Isoraka, mens man står i bilkø og prøver å komme seg dit man skal før det blir for sent? Skjøteledning, umbrakonøkkel. Scrable, en gjesteseng. Verdenskart. Hva trenger du i dag Madama? Det kommer rett inn bilvinduet dit på det minste lille vink. Vet dere hvordan Tana iblant kan ligne på Grønland? Iallefall der gullgata svinger over i en annen gate jeg ikke vet hva heter, og der det ligger en moske og man på fredager stadig møter menn på vei til fredagsbønn. Har jeg fortalt om den fattige familien som bor der like ovenfor moskeen, på en trapp. Har jeg fortalt hvordan mor i huset, eller trappa, brer teppet over sine små barn og setter seg litt borten for trappa for å lese Bibelen mens barna sover? Har jeg fortalt om alle de flotte ungdommene som man kan møte på vei opp mot Rova. De ungdommene som bor der oppe på Andohalo som har allverdens muligheter i forhold til de som bor i de skrøplige husene bakenfor den videregående skolen på Ampefiloha. Vet dere at også Tana er full av gater som ser ut som om de slutter, men som likevel fortsetter dersom man er tøff nok til å smyge seg mellom noen hus og fortsette på stiene? Kan dere se for dere hvordan disse stiene er fulle av folk som går til og fra jobb, skole eller kirke på søndagene i pene nystrøkne klær. Prøv å se de for dere der de passerer hverandre på stiene langs de skittene bekkene med et “Manahoana Tompoko” mens de forsøker å ikke bli for sølete på føttene. Prøv også å se for dere hvordan det langs disse elvene sitter damer og vasker klær ser det kommer opp litt renere vann, eller hvordan endene bader fornøyelig ved siden av kuene som står på markene og tygger vannhyasinter.

IMG_1062 IMG_1058

Tana har alt. Tana har trapper i tusenvis. Smug og stier. Gater og avenyer. Tana har restauranter i verdensklasse og suppeselgere på gatehjørnene. Konserter og markeder. Tana har solnedganger og blå Jakaranda-trær. Traffikkork og tisselukt. Tana har firehjulstrekkere av siste årgang og taxier som mister eksosanlegget når du setter deg inn. Tana har oksekjerrer og andre kjerrer og busser med bussmenn som roper ut stoppesteder og priser. Tana er verdens vakreste by. Tana er en av verdens fattigste byer. Tana har tristesse og finesse i skjønn forening. Tana er en forunderlig by. En by som  på tross av alle sine mangler graver seg dypt inn i hjertet ditt.

søndag 18. september 2011

Som seg hør og bør fra stolte tanter


Stolte tanter viser fram skrytebilder. Så her kommer mine.
Dette er altså min lille, nyfødte nevø. Ryktene sier at han ikke lenger er like liten og søt.
Men det er ikke lenge siden han så sånn ut og sov søtt på hjerteteppet som tante har heklet.
(Her skryter jeg rett og slett av to ting på en gang)


Tenk å bo så langt unna en sånn liten prins..

Så avslappa kan man sove,
når man enda ikke vet at søsteren er en skikkelig luring.

søndag 4. september 2011

Dette er Madagaskar 2

På Madagaskar er ca 80% av befolkningen bønder, og av disse bor mange i enkle hus langt uten for allfarvei.
 

De vasker klær i elva,
 

- og lever av det naturen har å by på.


Ris dyrkes på den minste lille jordlapp eller elvekant.

Madagaskar har noen nasjonale hovedveier med relativt god standard. Men på de fleste veier er veistandarden så som så. Denne båten har motor, over mindre elver har vi vært med på å bli dratt fra den ene siden av elva til den andre ved hjelp av tau og trinse.

Livet på den gassiske landsbygda kan på ingen måte sies å være enkelt, likevel er det fylt av smil, latter, sang og dans. Her leker barn og høner side ved side, her jobber mann og kone sammen på rismarkene. Her flørter ungdommen rundt bålet på kveldstid. Her lyser stjernene på sitt klareste.
Man skal ikke idyllisere det gassiske landsbylivet. Det er her man finner den tristeste statistikken om barnedødlighet, manglende skolegang og sykdom. Livet på den gassiske landsbyda er som livet ofte er, fullt av både glede og sorg. Bekymring og forventning. Be om at menneskene i dette landet kan få oppleve mer glede enn sorg, mer forventing enn bekymring.   
Posted by Picasa

fredag 2. september 2011

Dette er Madagaskar

Pål har kjøpt nytt kamera, og det er definitivt han som har tatt mest bilder i ferien. Han er også flinkere til å ha kameraet meg seg, som jo er en forutsetning for at bilder skal bli tatt.
Her kommer fire bilder som viser et lite stykke Madagaskar.


Jeg har sagt, det før og jeg sier det igjen, det er fantastisk å kjøpe ting rett ut av en diger sekk eller kurv. Hvor mange kopper skulle du ha sa du?


En høne kan man ha med seg over alt. Fire dager på kanotur sa dere? Vi tar med oss en høne så har vi ferskt kjøtt til siste dagen.
Ser dere hønemor?

Rene klær kan man henge overalt. Er de vaska så er de rene. Så enkelt er det.


Pølser, anyone?

Posted by Picasa

Hverdagsglimt

Så var hverdagen tilbake, og det har slått meg noen ganger etter ferien at vi trenger ferie og avbrekk. Jeg hadde tendenser til å være lei og frustrert før ferien, og følte iblant at ting gikk tregt både med meg og andre. 4 uker med ferie, og alt ser annerledes ut. Det er en måned og to dager til skolestart på Madagaskar og 2011/2012 blir et veldig annerledes skoleår for mange barn. Fem FLM skoler skal etablere en avdeling eller ressursrom for blinde.Seks skoler skal gi det samme tilbudet til døve. Flere skoler ønsker å være med og ha lignende prosjekter, men venter fortsatt på en avgjørelse fra skolens styringskomite. Hver skole vil få støtte til å ansette en eller to lærere som har fått videreutdanning i  undervisning for døve eller blinde, i tillegg til å ha sin egen klasse vil hver av de døve eller blinde elevene få undervisning tilpasset sine behov av en spesialpedagog.  Dette er en stort og vanskelig prosjekt, skolesystemet gir ikke nok rom for fleksible løsninger. Hverken økonomiske, faglige eller bemanningsmessige ressurser strekker til. Likevel, jeg har vært på møte i Mahajanga i 3 dager med en motivert gjeng med skoleledere og lærere. Og jeg har virkelig tro på at denne gjengen kommer til å se resultater de neste årene! Det blir ulidelig spennende, og en tanke som har vært litt fraværende de siste to månedene er på vei tilbake, “Skal jeg virkelig reise fra det her??” Hva kan jeg gjøre for å slippe å gi helt slipp på alt?” “Hvor fort kan jeg reise tilbake?”

IMG_4474

I de omgjorte SHALOM-lokalene har vi hørt foredrag og diskutert tre hyggelige dager til ende. Og jeg syns det er lov å skryte av at jeg for første gang helt alene har holdt et langt gassisk foredrag. Og siden gasserne er så hyggelige og inkluderende så har jeg fått skryt. 

 IMG_4490

Rektor på Vohiposa mottar et diplom for innsatsen hun har gjort med å gjøre Vohiposa til en grønn og inkluderende skole. Hvis dere en dag er på vei mellom Ambositra og Fianarantsoa så er det verdt å kjøre innom Vohiposa!

  IMG_4494

En liten markering av den nye skolen i Mahajanga.

IMG_4500

En riktig så fin skole som skal gi plass til barn av alle slag.

Så var Mahajanga-turen over og som seg hør og bør fortet alle seg til markedet for å handle. Ingen gassere reiser på tur uten å ha med seg “frø-fra-veien” når han kommer hjem. Som alle andre har jeg også kjøpt ett anstendig antall kilo med deilige søte Mahajanga-appelsiner.