Hverdagsglimt

Så var hverdagen tilbake, og det har slått meg noen ganger etter ferien at vi trenger ferie og avbrekk. Jeg hadde tendenser til å være lei og frustrert før ferien, og følte iblant at ting gikk tregt både med meg og andre. 4 uker med ferie, og alt ser annerledes ut. Det er en måned og to dager til skolestart på Madagaskar og 2011/2012 blir et veldig annerledes skoleår for mange barn. Fem FLM skoler skal etablere en avdeling eller ressursrom for blinde.Seks skoler skal gi det samme tilbudet til døve. Flere skoler ønsker å være med og ha lignende prosjekter, men venter fortsatt på en avgjørelse fra skolens styringskomite. Hver skole vil få støtte til å ansette en eller to lærere som har fått videreutdanning i  undervisning for døve eller blinde, i tillegg til å ha sin egen klasse vil hver av de døve eller blinde elevene få undervisning tilpasset sine behov av en spesialpedagog.  Dette er en stort og vanskelig prosjekt, skolesystemet gir ikke nok rom for fleksible løsninger. Hverken økonomiske, faglige eller bemanningsmessige ressurser strekker til. Likevel, jeg har vært på møte i Mahajanga i 3 dager med en motivert gjeng med skoleledere og lærere. Og jeg har virkelig tro på at denne gjengen kommer til å se resultater de neste årene! Det blir ulidelig spennende, og en tanke som har vært litt fraværende de siste to månedene er på vei tilbake, “Skal jeg virkelig reise fra det her??” Hva kan jeg gjøre for å slippe å gi helt slipp på alt?” “Hvor fort kan jeg reise tilbake?”

I de omgjorte SHALOM-lokalene har vi hørt foredrag og diskutert tre hyggelige dager til ende. Og jeg syns det er lov å skryte av at jeg for første gang helt alene har holdt et langt gassisk foredrag. Og siden gasserne er så hyggelige og inkluderende så har jeg fått skryt. 

 

Rektor på Vohiposa mottar et diplom for innsatsen hun har gjort med å gjøre Vohiposa til en grønn og inkluderende skole. Hvis dere en dag er på vei mellom Ambositra og Fianarantsoa så er det verdt å kjøre innom Vohiposa!

 

En liten markering av den nye skolen i Mahajanga.

En riktig så fin skole som skal gi plass til barn av alle slag.

Så var Mahajanga-turen over og som seg hør og bør fortet alle seg til markedet for å handle. Ingen gassere reiser på tur uten å ha med seg “frø-fra-veien” når han kommer hjem. Som alle andre har jeg også kjøpt ett anstendig antall kilo med deilige søte Mahajanga-appelsiner.