Det finnes dager da regner bare øser ned i så store mengder at hele verden stopper opp og man bare må gå ut og ta et bilde.
Det er fine dager.
I dag stopper jeg ikke opp, men jeg legger ved et bilde fra en dag da jeg gjorde det. Deilige dager i Fandriana da regnet gjorde røde veier til røde bekker og mennesker og dyr fikk holde seg hjemme.
Jeg har hatt sånne dager i Mexico også. Dager da veien mellom A og B i en liten periode er stengt og politimenn står og vokter at ingen passerer veien som har blitt til en elv med sterk strøm.
Dager da jeg og en helt ny venn kliss våte måtte søke ly under et bittelite tak mens tordenbrakene fikk bilalarmene til å ule. Troperegnet skaper unntakstilstand og der jeg stod kald og våt og ung (noe jeg jo fortsatt er) mens min nye venn tørket maskara som rant nedover kinnene mine fikk jeg reiseminner for livet.
Manda la lluvia con un rosio de tu amor..
(jeg sliter vist litt med spansk rettskrivning, men jeg har blitt bedre på gassisk..)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar