Morsdag

 
Det er morsdagshelg og jeg sender varme tanker til mamma.
Det er vanskelig å sette ord på hvor mye hun har betydd for meg.
Bekymringen som har beskyttet meg. Tryggheten som har gjort meg sterk. Støtten som har hjulpet meg med så mange små praktiske ting og med og større og viktigere avgjørelser.
Alle de uendelig mange timene med prat der hun har delt av sin visdom, kommet med råd i veivalg, eller bare skravlet om løst og fast.

Så glad jeg er for at jeg har henne. 
Så uendelig sterkt knytta jeg er til henne både gjennom den jeg har blitt og gjennom det forholdet vi har.
Så glad jeg er for at hun overlevde den kalde desemberdagen da jeg kom til verden. At jeg hadde en pappa som kunne kjøre henne til sykehuset og holde henne i hånda, at hun slapp å gå.
At sykehuset tok i mot henne selv om hun ikke hadde med hansker til jordmødrene og et laken til senga hun skulle ligge på. Så glad jeg er for at det var senger nok så hun kunne ligge godt.
I tillegg var hun sunn og frisk og gav meg god mat fra første stund.
Hun hadde klær nok til å holde meg varm selv om jeg ble født et år da Desember var så kald. Og av legene fikk vi hjelp med det lille handicappet jeg ble født med så det ikke ble et handicap jeg måtte leve med. 
Så trygt og godt vi hadde det selv i den mest risikable tiden i våre liv.
Det er ingen selvfølge å få vokse opp sammen med sin mor. Mange barn gjør ikke det. Mange mødre dør  når de gir liv til sine barn. Mange mødre mister sine barn så alt for tidlig på grunn av mangel på grunnleggende fødeslshjelp, medisiner og ernæring.  

Jeg kjøper ingen roser til mamma i år. Vi har hverandre.
I takknemlighet for alt vi begge fikk og kom oss gjennom den kalde desembermåneden for 29 år siden gir jeg heller rosene hennes til en annen mor og et annet barn, så også de kan feire morsdag.  

Jeg oppforderer alle på morsdagen til å gi en gave til mødre som bor i områder med dårlige helsetjenester. For eksempel til prosjektet Helsetjenester på Madagaskar