Tante Berthas blogg: Noen dager

Det finnes dager da man lurer på hva man egentlig driver med.
Dager da man er motløs og synes ingenting går fremover.
Forventingene om hva man kan gjøre og hva det er mulig å gjøre er skyhøye.
Det finnes dager da man føler at man ikke er i nærheten av å nå målene.
Det finnes dager da man synes man er elendig både til å samarbeide og skape relasjoner.
Og har jeg egentlig evnen til å skape engasjement?

Men det finnes også dager sitter man på gode møter med gode kolleger og legger framtidsvisjoner og gode planer. Dager da man ser med beundring på kollegene sine. Det finnes dager da man ler og skråler. Og sist men ikke minst så finnes det dager da man står med resultatene i hånda.
Dager da man ser at man har vært med på noe stort.

Og så finnes det helt andre dager.
Dager da man kjøper hytte i Re. Dager da man går på danseforestilling på Madagaskars nyeste konsertscene. Dager da man oppdager en ny restaurant.
Dager man går til jobben og møter smilende avisselgere på hvert gatehjørne.
Dager da man møter gode venner på en bar. Dager da man går på Tarika Be konsert, eller tilfeldigvis snubler over en utstilling av gassiske tegneserietegnere.
Dager da man drikker deilig, gassisk, søt kaffe på en fortaussjappe.

Men det finnes også enda andre dager. Dager man savner Pål. Dager søsteren har termin.

Og så finnes det dager, som i dag, da man kommer til Antsirabe en sein ettermiddag og plutselig innser at dager tar slutt. At det kommer en dag da dagene blir annerledes. Dager uten sirisser og leende gassere. Det kommer en dag da man skal se tilbake på dagene. Det finnes dager da man bestemmer seg for at man må ta fatt i dagene og forme de som man vil.

Det er så skrukkelett å bli litt frustrert i et liv der man språklig bare delvis henger med, og lite blir gjort akkurat sånn jeg ville gjort det. Der informasjonsprosedyrene gjør at hvemsomhelst blir dårlig på planlegging, og en hel bataljons arbeid helst skal gjøres av noen ganske få.

Det er ingenting som er nok, pleier jeg å si når vi er på skolebesøk. Ikke hjelpen dere kan få av oss, ikke kunnskapen hverken vi eller dere har. Vi må likevel gjøre noe, og glede oss og være stolte over de resultatene vi ser. Selv om de er små, og drømmene er store.
Jeg bør lære meg å leve det jeg lærer.

Motløshet kommer ikke fra Gud, sa en mann på en tale jeg lasta ned fra ITunes.
Jeg vet det er sant. Jeg vet hvor jeg kan gå.
Da kan noen dager bli fylt av visdom.
Noen dager bli fylt med sprell. Noen dager med resultater.
Ja, Gud veit hva dagene vil bringe.

Det finnes selvfølgelig hundrevis av andre dager. Og en dag skal jeg fortelle dere om en helt vanlig dag når man er ute og går gatelangs i Antananarivo. For det er sikkert ikke alle som vet hvor fantastisk vakkert, hyggelig, oppmuntrende og vanskelig det er. Men det får bli en annen dag. Her kommer noen dager i bilder:

Workshopdeltakere fra tre supre workshopdager i april