tirsdag 12. oktober 2010

Mens brødet hever..

IMG_2551

..drikker jeg juice fra vinglass. en herlig billig luksus som alle burde unne seg. I allefall om man har vinglass. Og, ja, jeg baker brød på en helt vanlig tirsdag. Jeg var på Jumbo i går og saumfarte importutvalget på leiting etter grovmel. Fornøyd fant jeg en pakke med “tilsett-bare-vann-brød” og bildet viste et deilig bilde av mørkebrune brød. i dag viste deg seg riktignok at pakken inneholdt kun hvitt pulver, og hva som egentlig var sammenheng mellom bilde og innhold er meg en gåte. Men uansett, brød skal det bli, og mens det hever skal det altså bli blogg. Blogg og brev. For min nevø er blitt lovet brev og tanter må holde det de lover. De må iallefall prøve.

Men, blogg først. Jeg kan fortelle at jeg har blitt en dreven bykjører, jeg har riktignok laget lang kø pågrunn av feil girvalg og noe mindre suksessfull bakkestart, men jeg har ikke kræsja og har ikke blitt hanka inn av politiet for annet enn rutinegrunner. Jeg er igrunn veldig fornøyd med å være tilbake i et bybilde svimse rundt enten til fots eller til bils blant biler og busser og eksos og folk.

En annen ting som er veldig stas er å befinne seg i pedagogikkens land. Who’s education for all? skrev en dame jeg vanka litt rundt en gang, og her stiller man seg i disse dager spørsmålet Who’s inclusive education? ikke fordi vi er imot inklusjon, det er vi ikke (og det er det siste vi vil ha på oss, for vi er faktisk det stikk motsatte), men derimot fordi man noen ganger kan stille spørsmålstegn ved om denne inklusjonen faktisk er det beste for absolutt alle? og er egentlig vi som skal inkludere i stand til å tilby kvalitetsutdanning for alle i det samme klasserommet? og dersom vi ikke er det, hvem er det isåfall det vil gå utover?? Og selv om disse diskusjonene er vanskelige og noen ganger kanskje til og med sårende for noen så er de så utrolig nødvendige og veldig spennende syns jeg. Og dessuten, hvis vi skal klare å skape et samfunn der alle, virkelig alle, får delta med like muligheter, med verdighet og med selvtillit, da  må vi tørre å ta debattene, tørre å prøve, feile, lære osv. Og derfor stortrives jeg med debattene - og ikke minst med debattantene, for de er virkelig ikke noen hvem-som-helst.

Det er altså døve og blindearbeid som står i sentrum i disse dager. Hvordan det skal gjøres, nå og i framtida? Inkludering i vanlig skole? fortsatt drift av spesialskoler? Foreldreopplæring. Hjelpemidler. Oversetting av bøker til blindeskrift osv. Det er mye flott arbeid som gjøres. Men likevel, det er så langt ifra nok.

Rektorene på døveskolene forteller at de har gått til fots for å lete etter og kartlegge døve barn i deres nærområde (som egentlig er et veldig stort område) og de forteller at de har funnet 13, noen 20 andre 40 osv. Og hva gjør de da? Skolene har allerede sprengt kapasitet. Disse barna, mange av de er store barn, bor med familier som ikke kan kommunisere med de, som kanskje ikke vil kommunisere med de, de får gjerne ikke gå på skole.

Hvis man tar inn over seg hva det betyr for et barn å ikke utvikle språk før man er seks, noe som er ganske vanlig for mange av barna på døveskolene, så kan man virkelig ha lyst til å sette seg ned å gråte. Lenge.

Jeg liker ikke så godt å fortelle så mange stakkars-barna-i-afrika-historier, men barn med handicap, barn med spesielle behov, de er sårbare i alle deler av verden, og de er veldig sårbare her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar