Småepisoder fra Madagaskar:

Under oss kunne vi se en opplyst rullebane, og i enden av den, et opplyst terminalbygg. Forruten to Air Madagascar fly som stod mørke og stille, var det bare Air France flyet fra Frankrike på flyplassen utenfor Tana denne kvelden. Lukta av tropisk klima, frisk luft og kveld slo imot oss når vi gikk ned trappene og inn for å registreres som ankomne i det nye landet. Madagaskar. Endelig.

Rød jord. Og oppå den, røde mursteinshus. Noen med gress på taket. Noen med blåmalte kanter. Høner. Menn som graver sand opp av elvebunnen. Kvinner som vasker klær. Langs veien kan vi se menn som lager og brenner murstein. Langs elvebreddene ligger klærne til tørk. I ruter og etasjer dyrkes det ris. Det hakkes og plantes. Vi sitter i baksetet av en vassekte firehjulstrekker, av den gode gamle typen. Sjåføren jeg ikke husker navnet på og Hary møtte oss på flyplassen. De hadde skilt med navnene våre på, og etter en natt i Tana kjører de oss nå til Antsirabe. De er de første vi har møtt av våre nye kollegaer, og de gir gode forventninger til fortsettelsen.

Jorids verden. Jeg hadde jo hørt litt om denne skolen. Den norske. Den som ligger på Antsirabe og som har huset og skolet, blant mange andre, misjonærbarna fra Sørumsand. Jeg hadde til og med sett bilder. Men bilder og fortellinger blir lissom aldri helt det samme som virkeligheten, og nå forstår jeg så mye bedre hva hun savner. Tunet med volleyballbane, basketballbane og fortballbane. Det store låvelignende mursteinshuset, skolebygningen og alle de andre husene. Vaktene i porten som sier salama og smiler bredt. Tennisbanen. Solnedgangen. Utsikten. Blomstene. De frodige hekkene. Og så er det alt det andre som ikke er her lenger. For selv om det er hyggelig her nå, så er det nok stille i forhold til hva det en gang var. Men det er helt greit for oss. For utenfor er det liv nok. Utenfor er det Pous-pouser i løpefart, og stillestående pous-poussmenn som spør om en trenger skyss. Det er barn som vil ha penger til mat eller skolebøker. Det er peanøttselgere og andre selgere, og mennesker som er på vei hit eller dit eller et eller annet sted. Syklister, biler, en og annen hund. Høner. Antsirabe er uten den tette trafikken og eksoslukta som preger mange storbyer, men her er det likevel et yrende liv. Vi har vel bare så vidt begynt å finne ut hva denne byen egentlig rommer.

Det var helt mørkt når vi kom til Fandriana på et par dagers sjekk-hvordan-huset-ser-ut-visit. Strømmen var borte i hele byen, og klokka var halv sju. I lyset fra en lommelykt og noen stearinlys satt vi og spilte ligretto og lurte på hvordan verden så ut der ute.
Fandriana er det man gjerne kaller en landsby. Et sted der mange mennesker bor tett, men uten at stedet har fått noe særlig urbant preg av den grunn. SFM, lærerskolen vi skal jobbe på, ligger litt utenfor sentrum og huset vårt, på skolens område, har stor hage og poliklinikken som nærmeste nabo. Om kvelden er det så stille så stille og stjernehimmelen er noe av det flotteste man har sett. Om dagen er det høneklukk, sol og lyden av håndverkerne som pusser opp til de nye studentene det snart skal komme veldig mange av. Stadig får vi besøk av en eller annen gassisk hane som er på tur med høneflokken. Vi har en litt ustelt liten kjøkkenhage og en garasje med litt gjenstående rot og skrot. Det hele ser ut til å være et sted man kan like.

"velkommen til oss"

 

Markedet på Antsirabe er av det slaget der man kan finne det meste. Vi tok veien via det offentlige pissoaret og kom direkte inn i repareringsavdelingen. Innenfor var det spikre, radioer, brukte hengsler. Nytt og gammelt stod pent utstilt i herlig symbiose. Videre, som på markeder flest, kjøkkenting, piratkopierte filmer, mat, klær. Massevis av delikate grønnsaker, og ikke en av dem var pakket i plast. Flott, flott. Og selgerne? Hyggelige og med humor, slik gassere i sin alminnelighet er. Svært lite aggressiv påprakking og ting man ikke egentlig vil ha. Det hele var en avslappet, noe het, men sjarmerende affære. Vi nøyde oss likevel med å bare kjøpe ingefær og mandariner denne lørdagen.