tirsdag 20. september 2011

Tana Tana

Fantastiske Tana! Mangfoldige Tana!
Det aner meg at mange av dere som leser denne bloggen ikke vet så mye om Tana. For jeg var mye flinkere til å fortelle om Fandriana. Jeg var mye flinkere til å fortelle om alle de muskuløse mennene jeg traff på Taxi-broussen og alle de merkelige samtalene jeg hadde på mitt på den tiden ganske enkle gassisk (nå er jeg selvsagt flytende). Rismarkene og kuene. Markedene og dagene.

Men om Tana, hva har jeg egentlig fortalt om Tana? Hva vet dere om alle menneskene jeg møter på vei til kontoret på Andohalo? Aviselgeren som mangler to fortenner og som smiler så fantastisk fra andre sida av gata. Avisselgerne som vet at jeg iblant kjøper engelske aviser, aldri franske. Avisselgerne som får deg til å føle deg sett og lagt merke til. Avisselgere som kan hilse så høflig og hyggelig på utlendinger at dagen blir lysere selv om klokka bare er halv åtte og det eneste menneske du har snakket med sålangt er en avisselger. Kan dere se for dere alt man kan få kjøpt på Isoraka, mens man står i bilkø og prøver å komme seg dit man skal før det blir for sent? Skjøteledning, umbrakonøkkel. Scrable, en gjesteseng. Verdenskart. Hva trenger du i dag Madama? Det kommer rett inn bilvinduet dit på det minste lille vink. Vet dere hvordan Tana iblant kan ligne på Grønland? Iallefall der gullgata svinger over i en annen gate jeg ikke vet hva heter, og der det ligger en moske og man på fredager stadig møter menn på vei til fredagsbønn. Har jeg fortalt om den fattige familien som bor der like ovenfor moskeen, på en trapp. Har jeg fortalt hvordan mor i huset, eller trappa, brer teppet over sine små barn og setter seg litt borten for trappa for å lese Bibelen mens barna sover? Har jeg fortalt om alle de flotte ungdommene som man kan møte på vei opp mot Rova. De ungdommene som bor der oppe på Andohalo som har allverdens muligheter i forhold til de som bor i de skrøplige husene bakenfor den videregående skolen på Ampefiloha. Vet dere at også Tana er full av gater som ser ut som om de slutter, men som likevel fortsetter dersom man er tøff nok til å smyge seg mellom noen hus og fortsette på stiene? Kan dere se for dere hvordan disse stiene er fulle av folk som går til og fra jobb, skole eller kirke på søndagene i pene nystrøkne klær. Prøv å se de for dere der de passerer hverandre på stiene langs de skittene bekkene med et “Manahoana Tompoko” mens de forsøker å ikke bli for sølete på føttene. Prøv også å se for dere hvordan det langs disse elvene sitter damer og vasker klær ser det kommer opp litt renere vann, eller hvordan endene bader fornøyelig ved siden av kuene som står på markene og tygger vannhyasinter.

IMG_1062 IMG_1058

Tana har alt. Tana har trapper i tusenvis. Smug og stier. Gater og avenyer. Tana har restauranter i verdensklasse og suppeselgere på gatehjørnene. Konserter og markeder. Tana har solnedganger og blå Jakaranda-trær. Traffikkork og tisselukt. Tana har firehjulstrekkere av siste årgang og taxier som mister eksosanlegget når du setter deg inn. Tana har oksekjerrer og andre kjerrer og busser med bussmenn som roper ut stoppesteder og priser. Tana er verdens vakreste by. Tana er en av verdens fattigste byer. Tana har tristesse og finesse i skjønn forening. Tana er en forunderlig by. En by som  på tross av alle sine mangler graver seg dypt inn i hjertet ditt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar